KONTAKT OSS (MAN-FRE 08:00–17:00): +47 40861335
Meny
0
15. februar 2022
by Endre

Faguttrykk

Aminosyrer er byggesteinene i proteiner. Proteinene brytes ned av enzymer til aminosyrer og går over i blodet. Vi skiller mellom essensielle og ikke-essensielle aminosyrer. De ikke-essensielle aminosyrene kan kroppen produsere selv, mens de essensielle må vi få tilført gjennom kosten.

Liste essensielle aminosyrer

Liste ikke essensielle aminosyrer

Glykemisk Indeks (forkortet GI) er et mål for hvor stor effekt ulik karbohydratrik mat har på blodsukkeret vårt. Utgangspunktet er GI for glukose (druesukker) som er satt til 100. En matvare med glykemisk indeks på 50, gir halvparten av blodsukkerstigningen som glukose gir.

Matvarer med høy GI gir stor blodsukkerstigning, frigjør mye insulin og hemmer fettforbrenningen mye. Blodsukker som ikke kroppen trenger lagres som fett og bidrar til å øke fettreservene. Slike matvarer kalles ofte raske karbohydrater.

Store svingninger i blodsukkeret er derfor ikke gunstig, og på vitenskaplig grunnlag anbefales matvarer med lav glykemisk indeks.

Karbohydrater er kroppens viktigste energikilde. De to andre energikildene er fett og proteiner. Karbohydratene kan ha mange ulike former og inkluderer blant annet sukker, stivelse og fiber. Stivelse og sukker fordøyes lett og er gode energikilder. Fiber fordøyes ikke og bidrar med lite energi.

Karbohydrater er satt sammen av grunnstoffene karbon, oksygen og hydrogen. Vi kan dele inn karbohydratene i 3 hovedgrupper:
-monosakkarider er den enkleste formen og er grunnelementet i disakkarider og polysakkarider. Viktigste monosakkarider er glukose, fruktose og galaktose.
-disakkarider består av to monosakkarider eks rørsukker som består av fruktose og glukose.
-polysakkarider er sammensatt av mange monosakkarider for eksempel stivelse.

Alle karbohydrater som skal gi energi, må brytes ned til glukose. Fruktose må også omdannes til glukose i leveren. Karbohydrater som raskt omdannes til glukose og gir rask energi kalles raske karbohydrater (eks fruktose). Det er en rask og kortvarig energikilde.
Mange av polysakkaridene bruker lang tid på å bli omdannet til energi og kalles langsomme karbohydrater.
Det er viktig at sportsernæring er sammensatt med en riktig kombinasjon av karbohydrater. Kun raske karbohydrater, gir rask stigning i blodsukkeret, men også et raskt og sterkt fall slik at du har mindre energi enn før du inntok næringen. Kun langsomme karbohydrater, gir for treg og liten effekt. Alle Squeezy sine energi produkter er sammensatt av en blanding av raske og langsomme karbohydrater fra ulike kilder. Fruktose og glukose sikrer rask energi tilførsel, mens maltodekstrin (spaltet stivelse) sikrer energi tilførsel over tid.

Kollagen er et langstrakt fiberdannende protein. Bunter av kollagen danner kollagenfibere som har stor seighet og styrke. Kollagen er den viktigste bestanddelen i brusk, leddbånd, sener og ben. Kollagen utgjør over 30 % av kroppens totale mengde proteiner og er dermed det protein som kroppen har mest av.

Maltodekstrin utvinnes av stivelse og består av en blanding karbohydratkjeder av ulike lengde som tas opp av kroppen med ulikt tidsintervall.
Maltodekstrinen som brukes i SQUEEZY sine produkter er utvunnet fra mais og er glutenfri. Hvete, ris og potet er andre benyttede råvarer for å lage maltodekstrin. Stivelse som er laget av hvete, kan inneholde gluten.
Alle energiproduktene til SQUEEZY inneholder maltodekstrin.

Osmolalitet betyr summen av oppløste partikler (molekyler) i vann.

For høy osmolalitet kan skape magekomplikasjoner under utøvelse av utholdenhetsidrett og det reduserer næringsopptaket.

Produktene til SQUEEZY har lav osmolalitet. Kun ingredienser som er nødvendige for kroppens energitilførsel tilsettes feks brukes ikke fargestoffer eller kunstig smak. Motto: Less is more! Dette er en viktig årsak til at SQUEEZY produktene oppleves som så skånsomme for magen.

Peptider består av kjeder av aminosyrer som er bundet sammen. Peptider dannes når fordøyelsessystemet spalter proteinene i maten. Det kan være kjeder av få aminosyrer (oligopeptider<50) eller mange (polypeptider>50). Peptider med mer enn 100 aminosyrer defineres som proteiner.[/accordion]

Proteiner er byggesteinene for alle kroppens celler. Protein som ikke brukes til oppbygging og vedlikehold av cellene, brukes som energi eller omdannes til depotfett. Proteinene består av aminosyrer.